Når barn med funksjonsnedsettelse skal begynne i barnehagen, er det først og fremst viktig å legge et godt grunnlag for lek, utvikling og læring.

Et godt sted å starte er å kartlegge  hvilken tilrettelegging som trengs. Hvis det er behov for hjelpemidler, bør dette avdekkes tidlig. Ofte kan det være behov for hjelp fra mange instanser, og det blir viktig med et godt samarbeid mellom foreldre, barnehagen og andre fagpersoner og eventuelt Nav hjelpemiddelsentral.

Fagpersoner i Nav hjelpemidler og tilrettelegging har skrevet utfyllende om barnehagestart på kunnskapsbanken.net.

Planlegging av skolestart bør starte tidlig, slik at det fysiske miljøet er tilrettelagt og læringsmiljøet er forberedt når eleven begynner i første klasse. I noen tilfeller kan det være behov for ombygging eller andre større tiltak. Det kan også være behov for opplæring av skolens ansatte i bruk av utstyr og elevens spesielle behov. Ved valg av løsning er det viktig å ta hensyn til at elevens individuelle hjelpemidler må fungere sammen med skolens utstyr.

Fagpersoner i Nav hjelpemidler og tilrettelegging har skrevet utfyllende om tilrettelegging på skolen på kunnskapsbanken.net.

Barnets rett til individuell tilretttelegging er den samme på barneskole, ungdomsskole og videregående skole.

For et barn som trenger hjelpemidler eller ekstra oppfølging, er det spesielt viktig at overganger mellom skoler og trinn planlegges godt.

Nødvendige hjelpemidler må være på plass fra skolestart. Ved behov for større tilrettelegginger og bygningsmessige endringer, anbefales det at planleggingen starter to år i forveien.

Like viktig som flytting av hjelpemidlene, er overføring av kompetanse om bruken av hjelpemidlene og elevens funksjon.

Overgangen til ungdomsskolen regnes som ekstra utfordrende for mange. Selv om overføring av hjelpemidler og kompetanse er skolens ansvar, anbefaler vi at foreldre er tidlig ute og tett på i denne prosessen.

Du kan ta kontakt med Nav hjelpemiddelsentral dersom du har spørsmål du ikke får svar på i kommunen eller skolen. 

Fagpersoner i Nav hjelpemidler og tilrettelegging har skrevet utfyllende om gode overganger på kunnskapsbanken.net.

Når barnet blir 18 år og myndig, har  dette praktiske konsekvenser for  relasjonen til Nav og andre offentlige instanser. Det innebærer for eksempel at

• Personen må selv skrive under på søknader.
• Foresatte har ikke lenger rett til innsyn i saksdokumenter, og må forholde seg til at alle offentlige instanser har taushetsplikt. 

Fagpersoner i Nav hjelpemidler og tilrettelegging har skrevet utfyllende om ungdom og unge voksne på kunnskapsbanken.net.

Ungdommer som trenger opplæring i daglige aktiviteter, kan følge et tilrettelagt tilbud på en folkehøyskole for å bli mer selvstendig. 

Som en del av den fysiske tilretteleggingen på skolen eller i barnehagen, kan det være behov for å låne hjelpemidler av Nav. Dette er som regel hvis barnet har behov for hjelpemiddelet for å kunne følge undervisningen eller delta i lek og andre aktiviteter. 

Når får du ikke hjelpemidler fra Nav til skole eller barnehage?

• Nav gir ikke stønad til eget hjelpemiddel i barnehage/skole som enkelt kan fraktes mellom hjem og barnehage.
• Nav gir heller ikke støtte til pedagogiske hjelpemidler og opplæringsmateriell til skolen eller barnehagen. Dette har kommunen selv ansvaret for å anskaffe.  
• Skolen og barnehagen har plikt til å tilrettelegge. Nav dekker ikke utstyr som man må kunne forvente at skolen eller barnehagen selv har eller skaffer.

Et eksempel på det siste punktet er hev- og senk stellebord. Til barnehagen vil du vanligvis ikke få dekket dette gjennom Nav. Til en skole kan det derimot være aktuelt. 

Et annet eksempel er arbeidsstol. Noen barn har behov for andre stoler i klasserommet for å kunne følge undervisningen. Dette kan være på grunn av motoriske vansker eller  kognitive vansker. Dersom barnet trenger en annen stol for å roe ned og konsentrere seg, må skolen først prøve å tilrettelegge med for eksempel kontorstoler i vanlig handel. Dersom det ikke fungerer, kan en stol fra Nav være aktuelt å vurdere.

Nedenfor finner du lenker til oversikter over ulike hjelpemiddeltyper. Oversiktene er knyttet til hva slags vansker og behov barnet har. Merk at ikke alle hjelpemidlene i disse oversiktene vil være aktuelle for barnehage/skole. 

Hjelpemidler når du har vansker med bevegelse

Hjelpemidler som fastmonterte eller løse installasjoner i bygningen

Hjelpemidler og tilskuddsordninger når du har lese- og skrivevansker

Hjelpemidler for tale og språk

Hjelpemidler når du har vansker med å huske, planlegge eller forstå

Hjelpemidler når du har nedsatt hørsel

Støtteordninger for briller eller linser

Hjelpemidler når du har nedsatt syn

Mer om tilrettelegging på kunnskapsbanken.net

Fagpersoner ved Nav hjelpemidler og tilrettelegging har skrevet utfyllende om tilrettelegging og hjelpemidler i alle barnets faser på kunnskapsbanken.net.

Elever har rett til de hjelpemidlene og den fysiske tilretteleggingen de trenger for å kunne delta i opplæringen og få tilfredsstillende utbytte av den. Elevene har også rett til nødvendig opplæring i bruk av slikt utstyr. Denne rettigheten er regulert i  opplæringsloven § 11-5.

Kommunen (for grunnskolen) eller fylkeskommunen (for videregående opplæring) har ansvaret for at elevens rett til individuell tilrettelegging blir oppfylt. Dette følger av opplæringsloven § 28-1 og § 28-2.

Det er kommunen eller fylkeskommunen som fatter vedtak om individuell tilrettelegging i skolen.

Hvem har ansvar for hva?

• Skolen har ansvar for å tilrettelegge i skolehverdagen. Det innebærer skolebygninger og miljøet for øvrig som utstyr, inventar og læremidler.
• Nav hjelpemiddelsentral låner ut hjelpemidler til enkelteleven og kan gi råd om tilrettelegging. 
• Nav hjelpemiddelsentral har ansvar for teknisk opplæring.
• PPT har ansvar for pedagogisk bruk.

Les mer om tilrettelegging i skole og barnehage på kunnskapsbanken.net