Fyll ut meldekort – arbeidsavklaringspenger (AAP)

Slik bekrefter du din status som arbeidssøker

Når du er registrert som arbeidssøker samtidig som du mottar arbeidsavklaringspenger, må du bekrefte at du fortsatt ønsker å være registrert som arbeidssøker hver 14. dag. I tillegg må du sende inn meldekortet ditt.

Bekreftelse på at du ønsker å være registrert som arbeidssøker sender du inn digitalt.

Logg inn på Min Side for å se:

når du må bekrefte at du vil være arbeidssøker
hvilken periode bekreftelsen gjelder for

Les mer om hvordan du kan registrere deg som arbeidssøker og hvordan du bekrefter din status som arbeidssøker.

Slik sender du meldekortet

Meldekortet fyller du ut og sender inn digitalt.

Send meldekort

Husk å vente på kvittering på at vi har mottatt meldekortet før du lukker nettleseren.

Hvis du ikke kan logge inn og sende meldekort digitalt, kan du skrive ut og sende meldekort på papir i posten.

Du skal sende inn papirmeldekortet mandagen etter perioden det gjelder for. Husk å skrive inn hvilke 14 dager det gjelder.

Du må selv følge med på når du skal sende meldekortet. Sender du meldekortet for sent, kan du få trekk i utbetalingen din.

Det vil ta lengre tid før du får utbetalt arbeidsavklaringspenger (AAP), fordi papirmeldekortet må registreres manuelt.

Hvorfor må du sende meldekort?

Om meldekortet og hva vi bruker det til

Du må sende meldekort hver 14. dag for å ha rett til arbeidsavklaringspenger (AAP).

Meldekortet er et skjema du fyller ut, der du gir oss opplysninger om blant annet jobb, aktiviteter og fravær de siste 14 dagene.

Vi bruker opplysningene fra meldekortet til å følge opp aktivitetene dine, regne ut hvor mye du skal få utbetalt, og avgjøre om du fortsatt har rett til AAP. Du får vanligvis utbetalt pengene 2–3 dager etter at vi har mottatt meldekortet.

Hvis du ikke sender meldekort, får du ikke utbetalt AAP. Sender du meldekortet etter siste frist, får du trekk i utbetalingen din.

Les mer om når du skal sende inn meldekortet, og hva som skjer om du sender meldekortet for sent.

Er det mulig å få fritak?

Du kan be Nav om fritak fra å sende inn meldekort. Nav kan også på eget initiativ vurdere om du kan bli fritatt.

Fritak er kun aktuelt hvis det er svært belastende for deg å sende meldekort. Vi vurderer dette individuelt ut fra din situasjon.

Kontakt oss hvis du ønsker å be om fritak.

Hvis du blir fritatt fra plikten til selv å sende inn meldekort, har du fremdeles plikt til å gi oss beskjed om endringer som kan ha betydning for utbetalingene eller aktivitetsplanen din.

Slik fyller du ut meldekortet

Når du skal fylle ut meldekortet, må du svare på 4 spørsmål. Her får du informasjon om hvordan du skal fylle ut meldekortet for hvert enkelt spørsmål.

Spørsmål 1: Arbeid

Du skal svare «ja» hvis du har jobbet de siste 14 dagene.

Du må føre opp alle timene du har jobbet i perioden, uavhengig av om

du får lønn for arbeidet nå eller senere
du har jobbet på hverdager eller i helgen
du jobber i eller utenfor normal arbeidstid

Hvis du får lønn for flere timer enn du faktisk har jobbet, skal du føre alle timene du får lønn for.

Alle aktiviteter som er betalt, eller som normalt ville ha vært betalt, regnes som arbeid og skal føres på meldekortet. For eksempel regnes dette som arbeid:

arbeid i vanlige arbeidsforhold som lønnstaker, enten du får timelønn eller fastlønn
arbeid i eget foretak, både ENK, ANS, AS, NUF eller noe annet
gratisarbeid for andre som vanligvis er betalt
timer du får betalt for, også når du ikke jobber alle timene, for eksempel ved akkordarbeid
provisjonssalg, telefonsalg og liknende
frilansarbeid
lønnede verv
hobbypreget arbeid, «homeparties» og liknende
omsorgsstønad

I noen tiltak får du lønn. Da avtaler du med oss om du skal krysse av for arbeid og hvilke timer du skal føre opp.

Hva skal du ikke føre som arbeid?

Eksempler på hva du ikke skal føre som arbeidstimer:

feriepenger du får utbetalt, ettersom det ikke gir reduksjon i AAP
timer som fosterforeldre
arbeid med etablering av egen virksomhet, hvis du har fått vedtak fra Nav om å beholde AAP mens du etablerer virksomheten
frivillig ulønnet arbeid som for eksempel besøkstjenester for funksjonshemmede og eldre eller liknende
frivillig ulønnet arbeid for humanitære organisasjoner, religiøse organisasjoner, idrettslag eller liknende

Husk at alt ulønnet arbeid må være avtalt med veilederen din og være en del av aktivitetsplanen din.

Formue og skattefri inntekt

Du skal ikke føre opp rene inntekter fra formue og enkelte skattefrie inntekter på meldekortet. Eksempler er:

utleie av fast eiendom utenfor virksomhet
renter, aksjeutbytte og annen avkastning av penger og verdipapirer utenfor virksomhet
skattefri oppussing av egen bolig/fritidsbolig

Hvis du er usikker på om du skal føre timer for denne typen inntekter, kan du kontakte oss for å få hjelp.

Hvordan skal du føre timene du jobber?

Her får du mer informasjon om hvordan du skal føre timer i ulike situasjoner:

Får du fastlønn, skal du føre timer ut fra stillingsprosenten din. Full stilling er 37,5 timer per uke, uavhengig av hva som er normal arbeidstid i ditt yrke. Hvis du jobber i 20 prosent stilling, skal du derfor føre 7,5 timer på meldekortet per uke.

For å få riktig utbetaling, bør du fordele timene mest mulig jevnt utover virkedagene i meldeperioden, uavhengig av når du faktisk jobber. Årsaken er at hvis du får stans i arbeidsavklaringspengene (AAP) i løpet av meldeperioden, kan du risikere å gå over grensen for hvor mange timer du kan jobbe og fremdeles få utbetalt AAP.

Eksempel:

Du jobber 20 prosent, og skal føre 7,5 timer på meldekortet per uke. Meldeperioden er fra 15.–29. mai 2023. 16. mai begynner du å jobbe 100 prosent, og du får vedtak om at AAP stanser fra samme dato.

Hvis du fører 7,5 timer på meldekortet for mandag 15. mai, går du over grensen for hvor mange timer du kan jobbe den ene dagen du har AAP i meldeperioden, og du får ikke utbetalt AAP for denne dagen. Fordeler du timene jevnt utover med 1,5 timer per virkedag, vil utbetalingen din for mandagen bli riktig.

Har du både fastlønn og timelønn?

Hvis du jobber ekstra timer med timelønn på toppen av den faste stillingsprosenten din, må du legge til disse timene når du fører opp timer på meldekortet.

Eksempel:

Du har en 40 prosent stilling på i butikk og tar enkelte ekstravakter. Da skal du føre 15 timer per uke for 40-prosent-stillingen, pluss alle timene du har jobbet ekstra.

Hvis du arbeider skift eller turnus, skal du føre timer ut fra gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid i turnusperioden.

Gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid finner du ved å dele antall arbeidstimer totalt i turnusperioden på antall uker i turnusperioden.

For at utbetalingen skal riktig, bør du fordele timene mest mulig jevnt utover virkedagene på meldekortet, uavhengig av når du faktisk jobber.

Hvis du jobber ekstra i tillegg til turnusen, fører du disse timene på meldekortet den uka du jobber ekstra.

Er du ansatt i en prosentstilling med fast lønn og jobber skift, skal du føre timer ut fra stillingsprosenten din.

Hvis du jobber i eget foretak, selvstendig næringsvirksomhet, hobbyvirksomhet eller liknende, skal du føre alle timene du jobber på meldekortet.

Du må føre timer uavhengig av om

du jobber gratis og ikke tar ut lønn
du jobber i eller utenfor normal arbeidstid
virksomheten ikke tjener penger eller går med underskudd

Hvordan du tar ut penger av foretaket, eller hvordan du skatte- eller privatrettslig klassifiserer overføring av verdier, spiller heller ingen rolle.

Husk at du må føre opp alt arbeid du gjør, også administrativt arbeid. Med administrativt arbeid mener vi oppgaver knyttet til daglig drift, som for eksempel korrespondanse, fakturering og personalarbeid.

AAP mens du etablerer egen virksomhet

Hvis du har fått vedtak fra Nav om at du kan beholde AAP mens du etablerer egen virksomhet, skal du ikke føre timene du jobber i virksomheten på meldekortet.

Selv om du har vært syk og fraværende fra jobb, skal du føre timene som arbeidstimer på meldekortet hvis du får

sykepenger fra Nav
lønn fra arbeidsgiver mens du er sykmeldt
lønn fra arbeidsgiver for egenmeldingsdager

Hvis du ikke vet hvor mange arbeidstimer sykepengene tilsvarer, kan du ta kontakt med arbeidsgiveren din eller kontakte oss.

Har du hatt sykt barn?

Hvis du får lønn når du er fraværende fra jobb på grunn av sykt barn, skal du føre timene som arbeidstimer på meldekortet.

Hvis du får omsorgsstønad eller omsorgslønn, skal du føre timene du får betalt for på meldekortet. Timene skal føres i den perioden arbeidet har blitt gjort, selv om utbetalingen av omsorgsstønad kommer senere.

Hvis du har inngått en avtale med kommunen om antall timer per måned, fører du disse timene på meldekortet.

Hvis du har avtalt en fast stillingsprosent, skal du føre så mange timer som denne stillingsprosenten tilsvarer ut fra en arbeidstid på 37,5 timer per uke. Får du omsorgsstønad for 20 prosents stilling, skal du føre 7,5 timer per uke på meldekortet.

Mottar du en fast sum, eller har en annen avtale som ikke spesifiserer timer, må du beregne antall timer det tilsvarer og føre det på meldekortet. Det gjør du ved å dele omsorgsstønaden på timelønnen til den høyest lønnede barnehageassistenten i kommunen. Hvis du ikke vet hva høyeste timelønn er, må du kontakte kommunen.

Eksempel på utregning

Mottar du for eksempel 6 000 kroner i omsorgsstønad for en periode på 14 dager, og høyeste timelønn for barnehageassistenter er 200 kroner, skal du føre 30 timer arbeid i de 14 dagene: 6 000 kroner delt på 200 kroner = 30.

Hvis du er i tvil om hvordan du skal føre timer i din arbeidssituasjon, bør du kontakte oss.

Hvor mye du jobber påvirker utbetalingen din

Du får ikke utbetalt arbeidsavklaringspenger (AAP) for de timene du har jobbet og får lønn for. Du vil derfor få mindre utbetalt i AAP, avhengig av hvor mange arbeidstimer du fører på meldekortet.

Som hovedregel kan du jobbe inntil 60 prosent i en meldeperiode, og fremdeles få utbetalt AAP. Nav definerer 37,5 timer per uke som normal arbeidstid for alle. Å jobbe 60 prosent tilsvarer derfor 22,5 timer i uken, uavhengig av hva som er normal arbeidstid i ditt yrke.

I en meldeperiode på 2 uker, kan du derfor jobbe inntil 45 timer og fremdeles få utbetalt AAP. Du kan jobbe mer én uke og lite en annen uke, så lenge antall timer ikke overstiger 45 timer totalt i meldeperioden. Jobber du mer enn 45 timer, vil du ikke få utbetalt AAP for perioden.

I noen tilfeller kan du jobbe mer enn hovedregelen på 60 prosent. Les mer om hvor mye du kan jobbe og samtidig beholde AAP.

Spørsmål 2: Aktivitet/kurs/utdanning

Du skal svare «ja» og krysse av for alle dager du har deltatt på aktiviteter du har avtalt med Nav. Avtalte aktiviteter kan være

arbeidsrettede tiltak
medisinsk behandling
kurs, utdanning eller selvstudier
annen aktivitet

Du skal også svare «ja» og krysse av for dager du har brukt på kurs, utdanning eller selvstudier som ikke er avtalt med Nav.

Du skal svare «nei» hvis du

ikke har utført aktivitetene du har avtalt med oss
ikke har avtalt noen aktiviteter med oss
ikke har deltatt på aktiviteter du selv har lagt inn i aktivitetsplanen din, og som du ikke har avtalt med oss

Spørsmål 3: Sykdomsfravær

Du skal du svare «ja» og krysse av på de dagene du har hatt fravær fra jobb eller avtalte aktiviteter på grunn av egen sykdom.

Med aktiviteter mener vi

arbeid
arbeidsrettede tiltak
medisinsk behandling
kurs, utdanning eller selvstudier
annen aktivitet

Fravær fra avtalte aktiviteter på grunn av egen sykdom gir vanligvis ikke redusert utbetaling av arbeidsavklaringspenger (AAP).

Når skal du svare «nei» og ikke føre sykdomsfravær?

Du skal ikke føre sykdomsfravær under spørsmål 3 hvis:

Spørsmål 4: Ferie og annet fravær

Du skal bare svare «ja» og krysse av for ferie- eller fraværsdager som ikke er godkjent av Nav, og som har ført til at du

ikke har kunnet ta arbeid
ikke har gjennomført aktiviteter du har avtalt med oss
ikke har vært tilgjengelig for Nav

Hvis du har ferie eller fravær som ikke påvirker oppfølgingen, og du gjennomfører planlagte aktiviteter og er tilgjengelig som normalt, så skal du svare «nei» og ikke føre fravær.

Du skal også svare «nei» hvis du

har hatt ferie, fravær eller utenlandsopphold som Nav har godkjent
har avklart med oss at aktiviteter eller annen oppfølging fra Nav ikke er aktuelt i perioden
har fri i perioder hvor det ikke er aktuelt med tiltak, for eksempel jul eller påske
har fri fordi tiltaksstedet eller arbeidsstedet er stengt på grunn av helligdag

Hvis du mottar lønn for bevegelige helligdager, men arbeidsstedet er stengt, fører du timer som om du var på jobb under spørsmål 1.

For å få arbeidsavklaringspenger må du gjennomføre aktivitetene du har avtalt med oss i aktivitetsplanen. Fravær fra avtalte aktiviteter fører vanligvis til redusert utbetaling av arbeidsavklaringspenger (AAP).

Sjekk hvilke regler som gjelder utbetaling av AAP under fravær, ferie og utenlandsopphold, og se hva du kan gjøre for å beholde AAP mens du er borte.

Slik fører du fravær i ulike situasjoner

Se hvordan du fører fravær i ulike situasjoner, og hvordan det påvirker utbetalingen din:

Hvis du har fravær av velferdsgrunner, kan Nav vurdere å ikke redusere utbetalingen din likevel. Velferdsgrunner kan for eksempel være

sykt barn, inkludert barnepassers sykdom
sykdom i nær familie
time hos lege, tannlege og lignende utenom avtalt aktivitet
dødsfall i nær familie eller vennekrets
begravelse/bisettelse
første skoledag, tilvenning i barnehage og annen oppfølging av barn

Ta kontakt med oss så fort som mulig. Du må føre dagene som fravær fram til vi eventuelt godkjenner det.

Hvis du får lønn fra arbeidsgiver under fraværet, skal timene føres som arbeidstimer under spørsmål 1.

Det er egne regler for AAP ved opphold i utlandet. Før du reiser, må du sjekke hvilke regler som gjelder for landet du skal reise til, og undersøke om du må søke om godkjenning av Nav på forhånd: Ferie, fravær og utenlandsopphold.

Du må føre utenlandsoppholdet som ferie eller annet fravær på meldekortet hvis du ikke gjennomfører aktivitetene du har avtalt med oss, og ikke er tilgjengelig for Nav under oppholdet. Da regnes oppholdet som ferie, og de samme reglene gjelder uavhengig av om du oppholder deg hjemme, et annet sted i Norge, innenfor eller utenfor EØS.

Du må også føre utenlandsoppholdet som ferie eller annet fravær på meldekortet hvis du ikke har fått oppholdet godkjent ved reiser til land der det er et krav. Har du fått oppholdet godkjent, men blir lenger enn avtalt, må du også føre dagene du ikke har fått godkjent som fravær.

Du skal ikke føre at du tar ferie fra jobben på meldekortet, så lenge du er tilgjengelig og gjennomfører aktivitetene du har avtalt med oss som planlagt. Ferie fra jobben fører ikke til reduksjon i AAP.

Hvis du avspaserer fra jobb og får lønn på vanlig måte mens du har fri, skal du føre timene som arbeidstimer under spørsmål 1.

Du skal ikke føre timer for feriepenger du har opparbeidet deg og får utbetalt. Feriepenger gir ikke reduksjon i AAP.

Er du i tvil om du har fylt ut alt riktig?

Det er viktig at meldekortet blir fylt ut riktig, slik at vi får utbetalt riktig beløp i AAP. Hvis meldekortet blir fylt ut feil, og du får for mye utbetalt i AAP, kan Nav kreve penger tilbake.

Er du i tvil om du har forstått hvordan du skal fylle ut meldekortet, bør du kontakte oss for å få hjelp.

Slik retter du feil i tidligere meldekort

Hvis du har fylt ut meldekortet feil, må du rette feilen og sende meldekortet på nytt så fort som mulig.

Slik retter du feil:

Logg inn i oversikten over tidligere meldekort.
Velg meldekortet du skal rette feil i.
Rett feilen og send inn meldekortet på nytt.

Hvis du ikke har mulighet til å rette feil i meldekortet digitalt, må du kontakte oss for å få hjelp.

Når skal du sende inn meldekortet?

Se når du skal sende inn meldekortet

Du må sende inn meldekort hver 14. dag.

Logg inn på Min side for å se

når du skal sende neste meldekort
hvilken periode meldekortet gjelder for

Et meldekort gjelder for en periode på 14 dager, og du bør sende det inn så snart perioden er over. Da får du pengene dine raskere, og unngår trekk fordi du har sendt inn meldekortet for sent.

Siste frist for å unngå trekk i pengestøtten

Siste frist for å sende inn meldekortet er kl. 23.00 mandag én uke etter at meldeperioden er over.

Hva skjer om du sender inn meldekortet for sent?

Hvis du sender meldekortet etter fristen, får du trekk i utbetalingen.

Hvis du har problemer med å sende oss meldekort i tide, må du kontakte oss så tidlig som mulig.

Hvor mye blir du trukket?

Hvor mye du blir trukket, avhenger av hvor mange dager etter fristen du sender meldekortet. Sender du meldekortet én dag etter siste frist, får du trekk for 8 dager.

Du blir ikke trukket på den første utbetalingen du får, men på utbetalingen du får etter å ha sendt inn neste meldekort.

Hvis meldekortperioden er mandag 16. mars til søndag 29. mars, er første mandag etter meldekortperioden mandag 30. mars. Siste frist for å sende meldekortet uten trekk er mandag 6. april.

Sender du meldekortet tirsdag 7. april, én dag etter siste frist, vil du ikke få utbetaling for dagene fra 30. mars til 6. april. Du blir trukket for 8 dager.

Sender du meldekortet torsdag 9. april, tre dager etter fristen, vil du ikke få utbetalt fra 30. mars til og med 8. april. Du blir trukket for 10 dager.

Hvis det har gått mer enn 20 dager etter siste frist, og du fortsatt ikke har sendt inn meldekortet, vil vi som hovedregel kontakte deg før vi eventuelt stanser arbeidsavklaringspengene (AAP).

I noen tilfeller kan vi vurdere om du skal få fritak fra å sende meldekort.

Når får du utbetalt pengene?

Se når pengene blir utbetalt

Pengene blir utbetalt cirka 2–3 virkedager etter at vi har mottatt meldekortet.

Logg inn på Dine utbetalinger for å se oversikt over alle utbetalingene dine.

Lurer du på om utbetalingen er riktig?

Hvis du tror du har fått for mye eller for lite utbetalt, er det viktig at du melder fra til oss så fort som mulig.

Vi beregner utbetalingen ut fra hva du har ført på meldekortet. Hvor mye du får utbetalt avhenger blant annet av

hvor mye du har jobbet eller fått lønn for
om du har hatt fravær, ferie eller utenlandsopphold
om du har sendt inn tidligere meldekort for sent
om AAP-vedtaket ditt går ut i løpet av perioden
skattetrekk og eventuelle andre trekk

Har du fått feil beløp utbetalt fordi du har fylt ut meldekortet feil, må du rette feilen på tidligere meldekort og sende det inn på nytt.

Hvis du har fått trekk du ikke forstår eller mener er feil, bør du kontakte oss.

Hva skjer om du har fått utbetalt feil beløp?

Hvis du har fått utbetalt feil beløp, vil vi enten etterbetale det vi skylder deg eller kreve tilbake det du har fått for mye.

Har du ikke fått penger?

Hvis det har gått mer enn 3 virkedager siden du sendte inn meldekortet digitalt, og du fortsatt ikke har fått utbetalt penger, bør du logge inn og sjekke om meldekortet er sendt inn riktig og til riktig tid.

Vil du klage?

Hvis du mener du har fått for lite utbetalt eller trekk som er feil, bør du kontakte oss så vi kan sjekke saken din.

Hvis du mener vi har gjort en feil, kan du også sende oss en klage.

Slik klager du:

Fyll ut skjemaet: Klage på vedtak – arbeidsavklaringspenger.
Oppgi at det gjelder meldekort i begrunnelsen.

Her finner du mer informasjon om klagerettighetene dine.